Filmblogg: Halvårsrapporten


Plutselig har et helt halvt år gått. Her 13 av de beste filmene du har gått glipp av så langt i 2017.

Nyåret kom med noe så sjeldent nå til dags som en musikal. Og "La La Land" – hvor de ursøte Emma Stone og Ryan Gosling bryter ut i sang og dans akkurat i det du venter det – viste seg å være minst like uimotståelig som alle Oscar-nominasjonene skulle tilsi.

Ellers kan ikke eventyrfilmene bli mørke og voldsomme nok for tiden. Eventyr er ikke nødvendigvis lenger noe for barn, må vite.

Foreløpig holder jeg en knapp på western-aktige "Logan: The Wolverine" som årets mest anbefalelsesverdige superheltfilm. Og når du ikke orker mer blod, skitt og svulstigheter, vil en runde med "Lego Batman filmen" gjøre deg godt.

Undertegnede var en av få kritikere som virkelig likte "Ghost in the Shell". Og jeg står på mitt. Glem den japanske originalen og se filmen for det den er: en saftig actionrulle satt til en nær psykedelisk variant av fremtiden.

To skrekkfilmer har festet seg. "The Autopsy of Jane Doe", av "Trolljegeren"-regissør André Øvredal, forteller på effektivt vis om en mørk og stormfull natt på likhuset mens franske "Raw" er en kannibalfilm for viderekomne.

Apropos norsk: Året har gitt oss ikke mindre enn tre løfterike debuter.

Izer Alius stilsikre, "Fluenes herre"-aktige "Fluefangeren" er noe så velkomment som en norskprodusert film med politisk tilsnitt. Kristoffer Borglis "DRIB", som har kristiansanderen Amir Asgharnejad i hovedrollen, er en kløktig lek med sannhet og fiksjon. Og Kim Hiorthøy bryter med stort hell alle regler i sin bittersøte "The Rules for Everything".

I England er det en 80 år gammel raddis som har fingeren på tidens puls. Etter den siste tidens begivenheter der borte, fremstår Ken Loach sin tidvis ømme, tidvis opprørende skildring av en vaklende velferdsstat i "Jeg, Daniel Blake" faktisk enda mer aktuell nå enn den gjorde ved premieren i januar.

Amerikanerne kan forresten glimte til med førsteklasses sosialrealisme, de også. "Moonlight" beskriver på vakkert vis utenforskap i den sorte ghettoen, "Manchester by the Sea" gjør noe lignende i et hvitt arbeiderklassemiljø.

Og hvis du vil se film med hele familien, men trenger en pause fra Disney-kjøret, kan "Løvetannbarn" vanskelig anbefales varmt nok. Søtere film om triste barn skal du lete lenge etter.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 29.06.17
© Tekst: Roy Søbstad / Bilde av Trevante Rhodes og Mahershala Ali i "Moonlight": Selmer Media

Kommentarer