Fantasifull fransk fabel


Milo – Månens vokter
Frankrike 2014
Originaltittel: Mune – Le Gardien de la lune
Regi: Alexandre Heboyan, Benoît Philippon
Manus: Jérôme Fansten, Benoît Philippon
Skuespillere: Michaël Grégorio, Izia Higelin, Omar Sy
Aldersgrense: 6 år

TERNINGKAST 4

"Milo – Månens vokter" krever mer av seeren enn animasjonsfilmer flest. Til gjengjeld er den både spennende, poetisk og pen å se på.

Milo, et lite skogsvesen med mangaøyne og lykketrollsveis, får ved en misforståelse ansvaret for å vokte selveste månen. Samtidig skal Solar, en godhjertet skrytepave av Buzz Lightyear-typen, passe på solen. Hele naturens balanse er med ett avhengig av de to. Og når solen blir stjålet av den onde Akros, må Milo og Solar – sammen med stearinjenta Glimt – ta turen til underverdenen for å hente den tilbake.

Den er kompleks og uforutsigbar som en av filmene til den japanske mesteren Hayao Miyazaki ("Chihiro og heksene"), denne dataanimerte franske fabelen. Figurgalleriet er stort, verdenen de lever i fremmed og mytologien deres alt annet enn lett å få tak på. Dessuten er Akros, i all sin lavablødende, Lucifer-aktige prakt, genuint uhyggelig. Kanskje vil "Milo – Månens vokter" ha vel så stor appell til fantasyglade voksne som den jevne 6-åring.

Samtidig trenger man ikke mer enn et par øyne for å sette pris på animasjonen. Stofflig og dynamisk som den er – i enkelte sekvenser håndtegnet på tradisjonelt vis – gjør den filmen til en sjeldent rik visuell opplevelse.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 01.06.17
© Roy Søbstad

Kommentarer