Den siste Beach Boy

Brian Wilson
No Pier Pressure
(Universal Music)

TERNINGKAST 3

Det er synd at gjenforeningen av The Beach Boys ble såpass kortvarig. Albumet de rakk å lage sammen, "That's Why God Made the Radio" (2012), var en langt triveligere affære enn noe vettugt menneske kunnet ha forventet. Men i stedet for en oppfølger, får vi nå altså nok et av Brian Wilsons ujevne soloalbum.

Til tider vitner "No Pier Pressure" om en nesten bisarr mangel på dømmekraft. "Runaway Dancer" er kroneksemplet: et vammelt oppkok av disco-beats, saksofon og – hjelpes! – autotune. Man blir sittende og bare: Hva... Hvorf... Hæ?!

Men selvsagt er det den harmløse voksenpopen som dominerer albumet. Vel, dét og et pussig utvalg gjesteartister: She & Him på en rosa paraplydrink av en låt kalt "On the Island", Kacey Musgraves som light-versjonen av seg selv i "Guess You Had to Be There", Nate Ruess fra Fun som gjør en fin imitasjon av den unge Brian i "Saturday Night".

Vokalbidrag fra de gamle kollegene Al Jardine, Blondie Chaplin og David Marks løfter en liten håndfull ellers uspektakulære låter. Nærmest 60- og 70-tallsmagien kommer likevel de sporene Brian Wilson selv får dominere. Hør bare hvordan harmoniene svulmer i avsluttende "The Last Song". Ahh, sånn er det vår Brian skal låte!

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.04.15
© Roy Søbstad