Når man blir seksogseksti


Iggy and the Stooges
Ready to Die
(Fat Possum/Indie Distribution)

TERNINGKAST 3

Ingen, absolutt ingen, likte «The Weirdness», det første gjenforeningsalbumet til The Stooges, da det kom i 2007. «Ready to Die» oppleves sånn sett som en forbedring. Det gjør i hvert fall ikke skam på bandets formidable rykte.

Dagens Stooges-besetning – med James Williamson som erstatter for den avdøde gitaristen Ron Asheton – er tilnærmet lik den som laget «Raw Power» i 1973, og primalrock-klassikeren siteres flittig i både tekst og musikk. På sitt beste låter det faktisk ganske friskt.

Problemet til The Stooges er likevel et uoverstigelig et: Selv om de kan gjenskape lyden av seg selv for 40 år siden, var det i den eksplosive cocktailen av kreativitet og destruktivitet at den virkelige magien lå. Og den gikk tapt med deres egen ungdom.

Iggy Pop – 66 for et par uker siden – synger om en verden som er slem og at han liker store pupper. Men samme hvor mye han banner, høres han mer godmodig enn farlig ut.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 03.05.13
© Roy Søbstad

Kommentarer