Blues for bygd og by


Amund Maarud
Dirt
(Snaxville/Musikkoperatørene)

TERNINGKAST 5

De som fremdeles måtte forvente tradisjonell blues fra Amund Maarud, vil få dette albumets åpningsspor, «Hillside», midt i fleisen. De drivende trommene og det brusende Hammond B3-orgelet minner mer om britisk hardrock fra 70-tallet enn om de amerikanske originalene Led Zeppelin stjal riffene sine fra. Det låter fyrrig og spill levende, og som noe betydelig mer enn en nostalgiøvelse.

Amund Maaruds andre album under eget navn er også befriende konsist. 10 låter gjøres unna på skarve 37 minutter. Musikken er tung og stinn av detaljer, men produksjonen sørger for at den har luft til å puste. Blåsere og gospelkor gir flere spor et anstrøk av soul.

Gitarhelten Maarud spiller med testosteron nok for den jevne Joe Bonamassa-fan. Samtidig er han så stilbevisst at han burde appellere til hipstere som har oppdaget The Black Keys. Det ligger med andre ord an til fest både på «lokalet» og på rockklubben.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 02.11.12
© Roy Søbstad

Kommentarer