Antony and the Johnsons
Cut the World
(Rough Trade)
TERNINGKAST 4
Antony Hegarty har alltid vært en sanger for de store følelsene. At han nå har nytolket noen av sine beste sanger med fullt symfoniorkester, burde sånn sett ikke overraske noen.
Og dette materialet tåler godt et ekstra lag symfonisk ferniss. Arrangementene er vekselvis svulstige og spøkelsesaktig minimalistiske. Det låter ikke radikalt forskjellig fra originalversjonene, bare litt mer høystemt. Antonys sterkeste kort er uansett stemmen. Samme hvor stor stjerne han måtte bli, vil han alltid ha den dirrende følelsladde stemmen til en som er genuint annerledes.
Å inkludere en åtte minutter lang monolog om feminisme, er likevel å tøye annerledesheten. Selv svorne fans kommer til å skippe den etter et par gjennomlyttinger.
Til gjengjeld får man, i låten «Rapture», den unike gleden å høre en erklært religionsskeptiker synge om den store opprykkelsen. Og det er som om himmelen selv skal åpne seg.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 10.08.12
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar